Det var bare et forslag

David er en skygge. Og han kan sånn sett knytte seg til hva som helst.
Vi må se litt på hvorfor det er blitt slik, og hvorfor det tydeligvis også er en glimrende løsning for mange.
Illustrasjonen med de to pyramidene kan forklare en del, men det har ikke noe å si for denne historien, kun som en mulig måte å forstå.

Dette handler om en kollaps i kristendommen, og det handler derfor også om jødedommen som dels var blitt en opprettholder av kristendommen.
Hvis vi ser Davidstjernen som en nødvendig reaksjon mot en vanskelig utvikling i Egypt kan den dels sees som et speilbilde av den gamle egyptiske religionen i motsetning til den nyere delen, med Amon-Re.
Men jødedommen er allikevel ikke dette.
Det dreier seg om skapning av en mannlig religion under flukten fra Egypt, med en tilegnelse av Isis som et bindeledd (billledgjort både som skryt med blinding av Goliat og Davids kapring av kameratens kone. Men også som et mareritt ettersom de oppnådde kjærlighet ved å flykte. Klagemuren kan sees som en del av dette).
Den andre pyramiden er derfor Isis' ønskede mål om kvinners deltagelse. En overbygning og en utvikling fra Egypt, men dette kunne også forstås utenfor landets religion. Hellas, Italia, etc.
Men kun i forbindelse med Davidstjernen blir den andre pyramiden forståelig. Som noe reelt.
Som en motsats til den opprinnelige situasjonen. I forhold til jødedommen vil to pyramider være en fastlåst situasjon. Det betyr ikke at det med nødvendighet behøver å være det.
Imidlertid kan problemet kun løses ved å se det i forhold til Egypt, ettersom den delen av vår historie kun har vært tilstede som en benektelse.

Det fører til det som skjedde da Hitler var kommet til makten med jødehat som eneste funksjon.
Underveis i den utviklingen kom Hitler i motsats til USA.
Antagelig med England som et bindeledd i konflikten.
Tyskland og USA var fiender, men samtidig på ett plan allierte.
Som en mann og en kone.
Hitler tok til seg det engelske språkets jødelatterliggjøring og ble oppildnet av det.
Og hatet hans rettet seg samtidig mot USA som fenomen.
Motsatt var USA fanget i sin egen latterliggjøring av jødene.
De hadde ingen reel mulighet til å gripe inn ettersom de handlet innenfor en språklig umulighet.

Det er mulig at Hitler benyttet seg av Japan som en måte å få slutt på sin egen galskap.
Han kuttet tråden til det som gjorde ham syk.

Hvis vi ser konstellasjonen USA-Tysklalnd som en Davidstjerne er det dermed kun overbygningen som står tilbake.
Grunnlaget for vår eksistens mangler.
Kristendommen er så og si ikke-eksisterende.
Jødedommen er borte.
Muslimene har ingen mulighet til å danne et grunnlag i forhold til dette.
En verdsliggjøring vil ikke avhjelpe det. Det viser seg ved at vi blir mentalt "dratt" mot en amerikansk virkelighet.
En videre tradisjon med "human" nazisme vil ikke fungere ettersom den kun er et opprør mot noe.

Det er der Davids person kommer inn som et forsøk på å "være" et grunnlag, som en nedre del av en Davidstjerne, og som en behjelper til å få forholdet mellom Amerika og Europa til å fungere.
David er sånn sett skyggen av det som er borte.
Problemet med det er at han iførte seg den rollen i samarbeid med Dylan.
Kun som en bearbeidelse av jødeutryddelsene og en mulighet til hevn vil David på sikt kunne ha noen funksjon.

Dessuten er det en mulighet for at Amerika hadde en reel funksjon i forhold til Isis.
Det er en mulighet for at indianerne tilegnet seg den andre pyramiden.

David er en skygge. Men samtidig har han et problem med sine egne skyggebilder, f.eks Ron Ashton som må ha fremstått som en anklage om David som nazist.
Kun en klovn kunne som sagt kneble Ron, om enn en livsfarlig en.
Ashton viser sånn sett at Davids funksjon kun er en forsøksvis bearbeidelse av kollapsen mellom Europa og USA.
Men han vil aldri kunne danne noe grunnlag.

Hvorfor?
Fordi David er en del av det språklige uføret som førte til det svevende i konflikten.